Prisen på personvern: Hva skjer når du må betale for å slippe sporing?

I løpet av våren og sommeren 2026 rullet Norges største mediekonserner, Schibsted (VG, Aftenposten, E24) og Amedia (lokalaviser over hele landet), ut en ny og omstridt forretningsmodell kalt «Pay or Consent» (betal eller samtykk).

Modellen er enkel, men drastisk: Enten må du godta at personopplysningene dine samles inn og deles med tredjeparter for overvåkningsbasert markedsføring, eller så må du betale 39 til 49 kroner i måneden for å slippe sporing. Dette har skapt sterke reaksjoner hos både lesere, personvernorganisasjoner og myndigheter.

Datatilsynet åpner tilsynssak

Klagene har strømmet inn etter endringen. Både Datatilsynet og Forbrukerrådet har vært tydelige på sin bekymring. Datatilsynet opplyste nylig at de har mottatt over 100 henvendelser og 30 formelle klager på Schibsteds løsning. Som følge av dette har Datatilsynet nå åpnet formell tilsynssak mot Schibsted for å vurdere om modellen bryter med personvernlovgivningen (GDPR).

«Vi er bekymret for at personvern kan bli en luksusvare som er forbeholdt de som har råd til å betale.»
— Line Coll, direktør i Datatilsynet

Kjernespørsmålet: Er samtykket frivillig?

Det juridiske slaget står om GDPR-forordningens krav til et gyldig samtykke. For at et samtykke skal være lovlig, må det være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig. Kritikerne, anført av Forbrukerrådet og den europeiske personvernorganisasjonen NOYB (None Of Your Business), mener at når valget står mellom å betale penger eller å bli sporet, så er ikke samtykket frivillig. Særlig gjelder dette personer med lav betalingsevne, som i praksis tvinges til å selge sitt personvern for å lese nyheter.

Medienes forsvar: Journalistikk koster penger

Schibsted og Amedia slår hardt tilbake mot kritikken. De argumenterer med at uavhengig journalistikk ikke er gratis å produsere. Når tradisjonelle annonseinntekter faller fordi folk takker nei til sporing, må inntektstapet kompenseres. De hevder at de ikke tar betalt for personvern, men tilbyr et alternativ for å finansiere avisene dersom brukerne velger bort den målrettede reklamen. De peker også på at lignende modeller allerede er innført i andre europeiske land av giganter som Meta (Facebook/Instagram) og store tyske aviser.

Hva skjer i nettleseren din i mellomtiden?

Mens juristene og Datatilsynet krangler om lovligheten, viser tekniske tester (blant annet utført med FilKlars analyseutvidelse) at maskineriet bak disse samtykke-bannerne er massivt. Sekundet du klikker «Godta alle» på sider som f.eks. sb.no, våkner dusinvis av trackere, identitetssystemer, annonsepartnere og auksjonsnettverk. Data om hva du leser, enheten din og din atferd sendes ut til et nettverk av annonsører i sanntid.

Hvordan ta kontrollen tilbake?

For de som mener at personvern er en fundamental menneskerettighet og ikke en betalt luksustjeneste, finnes det heldigvis tekniske løsninger. Du eier din egen nettleser, og du har full rett til å bestemme hvilke koder og scripts som skal få kjøre på din maskin.

Med verktøy som FilKlar Extension kan du automatisk blokkere og avvise samtykkeforespørsler lokalt på maskinen din — helt uten at personopplysningene dine eller filene dine sendes til eksterne servere. FilKlar gjør det mulig å beholde personvernet uten å måtte betale med lommeboka.